Svømming med mening

Jeg har alltid likt å svømme. Sånn veldig av og til. Type noen ganger i året . Svømming har jeg gjort noen ganger pga skade som gjør at jeg ikke kan løpe. Andre ganger har jeg kjørt 1000-2000m når jeg har tatt med meg kidsa til pirbadet. Etter noen lengder hender det at jeg mister litt mål og mening, og så begynner jeg å kjede meg. Jeg må si det var knyttet litt spenning til hvorvidt jeg skulle kunne legge ned nødvendige timer i bassenget.

Første svømmeøkte var onsdag etter påske.  Friskt mot. Jeg kjøpte klikkekort på pirbadet og svømte nesten 3000m. Shit, tenkte jeg. Dette her kommer til å bli tøffe økter å gjennomføre. Etterhvert har jeg jo skjønt greia med å svømme programmer.  Kjøpte meg nye svømmebriller. Digg med briller som ikke lekker vann inn. Fikk også tips om ørepropper og det er helt genialt. Da får man ikke vann i øra.

Bestemte meg fort for å bli medlem av Triathlon klubben i Trondheim. Det har jeg ikke angret på. Maken til inkluderende og herlig gjeng skal man lete lenge etter. Er man på jakt etter etter en laid-back treningsgjeng med alle nivå, er dette klubben for deg. Jeg har hatt flere svømmeøkter med litt veiledning og nå er jeg blitt hekta på svømming! Svømming er noe helt annet når man trener mot et mål:)!

Om du skulle møte meg på i Pirbadet, så ser jeg ca sånn ut.